Anbefales!!

I går så jeg «En handelsreisendes død» på Trøndelag Teater og jeg tenker enda på forestillingen….

 

Jeg var så heldig og vant fribilletter i Britannia Hotels adventskalender og da var jeg ikke sen om å be med meg en god venninne til en liten Trondheimstur kombinert med god middag i Theaterkafeen.

Det ble en sterk teateropplevelse!

Jeg er jo hverken anmelder eller har noen som helst utdanning innen teater, men bare som en enkel teaterelsker må jeg få oppfordre dere trøndere til å se dette stykket!

Foto: Bengt Wanselius / Trøndelag Teater

 

Jeg husker at dette stykket av Arthur Miller var pensum da jeg var senior og utvekslingsstudent på Heuvelton High School i NY. Vi leste manus først og så oppsettingen på det lokale teateret etterpå. Som temmelig umoden 17 åring (mest opptatt av å spille softball og drikke winecoolers) kan jeg ikke si at forestillingen gjorde noe spesielt inntrykk, bortsett fra at jeg husker teaterets minimale scenografi med kun 3 stiger som rekvisita var temmelig sært…

Når jeg nå 20 år etter anbefaler alle til å se Trøndelag teaters oppsetning er det nok fordi jeg som forelder føler dette stykket treffer meg midt i hjertet. Og selv om stykket var skrevet i 1949 er det utrolig aktuelt i dag både med tanke på den økonomiske krisen i Europa og dens økende arbeidsledighet. Jeg tenker på alle vennene mine i Athen hvor plutselig voksne menn mister jobben og må satse på at den bortskjemte gutten som har bodd hjemme til han var 30 nå skal brødfø han….

Men også dette fenomenet med at alle foreldre backer opp ungdommene så gæli nå for tida, skryter hemningsløst av de minste prestasjoner slik at enkelte ungdommer i dag får direkte sjokk når de kommer ut i den virkelige verden og noen faktisk kritiserer de eller setter krav…

Mye aktuelt her!

Foto: Bengt Wanselius / Trøndelag Teater

 

Fikk helt ondt i hjertet av yndlingen Biff, eldstegutten som antagelig hele barndommen gikk med hettegenser med nummer 1 på og som faren hadde skyhøye forventninger til. I bakgrunnen så vi Happy som hoppet opp og ned for å få ørlite oppmerksomhet og feedback fra faren.  

Skuespillerne Espen Klouman Høiner og Herbert Nordrum spilte overbevisende godt! Herbert (til høyre på bildet nedenfor) er nok min nye favoritt, har sett ham spille både småsleip dramaturg i «Jubileet», søt 4-barnsfar i «Jul i Prøysenland» og nå som hengslete oppmerksomhethungrig ungutt.

Spent på neste rolle!

Foto: Bengt Wanselius / Trøndelag Teater

 

Og den litt naive faren som er inntullet i sine egne illusjoner og virkelighetsfjerne opplevelser av sitt eget liv og status…  Jeg kjente jeg ristet på hodet der han står på slutten og sår frø i hagen som skal gro i fremtida der han selv står og vurderer selvmord. Ingar Helge Gimle spilte stort!!! Og ved sin side hadde han dyktige Hildegunn Eggen som også overbeviste som hans evig trofaste kone. Som velger å høre på løgnene hans og som står som en buffer mellom mannen og barna.

Foto: Bengt Wanselius / Trøndelag Teater

 

Scenografien var utrolig spennende! Et gammelt ekte hus fra Heimdal ble tatt ned og bygget opp igjen på scenen med masse 50-talls rekvisita som tivolilamper, teak-skjenk og respatexbord. Herlige detaljer som plutselig tittet fram etter som huset snurret rundt! Og dette er første gangen jeg ser hovedscenen så blottet og svær! Ingen scenetepper rundt, bare et stort stort hus… Spennende!

Jeg blir lett rørt på teater… Men dette er første gangen tårene kom på vei ut døra, når jeg liksom hadde fått kjent litt på følelsene og reflektert litt. Min teatervenninne Hildur og jeg diskuterte og refererte til stykket den 1 ½ timen det tok å kjøre hjem… Da vet du at du har hatt en flott kulturell opplevelseJ